En Nordlending gikk en tur i fjæra og fant ei lampe. Denne tok han opp og gned på. Ut kom ei ånd. Sur og jævlig sa ånda: “Nå er det tredje gangen denne uka jeg blir funnet av en kravstor sytpeis av en nordlending. Vanligvis får folk tre ønsker – du får bare ett, så tenk deg godt om”. Nordlendingen tenkte en stund, og sa. “Jeg vil til Amerika, men jeg er livredd for å fly og enda reddere på havet – så jeg vil at du bygger bru over til Amerika” “Typisk kravstor nordlending”, sa ånda. “Tenk på hvor dyrt det blir; alt dette prosjekteringsarbeidet, tenk på all betongen og alt armeringsstålet som går med. Finn for h…. på noe annet!” Nordlendingen gikk og tenkte seg godt om før han endelig sa: “Jeg har vært gift og skilt fire ganger. Alle kjerringene har sagt at jeg ikke forstår meg på kvinnfolk, så lær meg å forstå kvinnfolk!” “Forstå kvinnfolk?!”, sa ånda. “Du må bli mer konkret.” Nordlendingen forsøkte slik: “Først sier de at de aldri får noe. Når Du for en gangs skyld spør dem hva de har lyst på, svarer de: INGENTING! Så sier de at de aldri får et kompliment. Når du for en gangs skyld forteller dem at de er fine, så svarer de: JEG VET HVA DU ER UTE ETTER! Dessuten lurer jeg på hva de egentlig vil fram til når de leker: “GJETT – HVA – JEG – ER – SUR – FOR – I – DAG – LEKEN?””. Ånda ble sittende meget tankefull en lang stund – før den spurte: “Du den brua, skulle den ha to eller fire kjørefelt?!”
