“Vi er kommet for å ønske deg en riktig gledelig torsdag”, sa Brumm. “Hvorfor det?” sa Sprett. “Hva er det med torsdagen?” Og da Brumm hadde forklart det, og Sprett som alltid var opptatt med å utføre store ting, hadde sagt: “Jeg trodde da virkelig at det var noe viktig dere kom for”, så satte de seg en stund – og litt senere måtte de igjen spasere videre – “Sprett er meget klok”, sa Brumm og nikket alvorlig med hodet. “Ja”, sa Nøff, “Sprett er klok”. “Og han har god forstand”, sa Brumm. “Ja”, sa Nøff, “Sprett har god forstand”. Så var det stille en lang stund. “Det er kanskje derfor,” sa Brumm, “at han aldri forstår noe”.
