Kåre kjøpte billetter til å se Tottenham mot Arsenal, men hadde kjøpt de billigste billettene som fantes, og setet var i hjørnet langt bak og han kunne knapt se hva som skjedde på grunn av en storvokst familie på raden foran. I pausen ser Kåre et romt sete ved siden av en gammel mann rett ved midtstreken helt nede ved reklameskiltene og bestemmer seg for å ta sjansen for å sette seg ved siden av mannen. «Er dette setet opptatt?» Spør Kåre. «Nei, vær så god, sitt.» Svarer den gamle mannen. «Kåre er storfornøyd med det perfekte setet hvor han så Tottenham knuse Arsenal. Kåre og den gamle mannen begynte å prate gjennom kampen, og Kåre endte opp med å spørre, «Så hvorfor er dette setet tomt?» Den gamle mannen så på Kåre med et trist blikk og sa, «Kona og jeg har hatt de samme setene i 30 år og aldri gått glipp av en kamp, men nå har hun gått bort, så jeg er her alene.» Kåre følte seg dårlig for å ha spurt om det, men fortsatte likevel med et spørsmål til, «Dette er de beste setene i hele stadion. Du kunne vel sikkert ha invitert med noen barn, barnebarn eller venner?» Den gamle mannen svarte, «Jeg ville ha gjort det. Men beklageligvis er de alle i begravelsen.»
