Det unge paret var meget lykkelig, det var bare en liten bagatell som irriterte kona. Det var at mannen hennes alltid sa: “Mitt hus, mitt hjem, min bil osv”. Gunnar, sier kona en dag til ham, du må ikke hele tiden snakke som om alt er ditt, du må jo si: “Vårt hus, vårt hjem, eller vår bil osv.” Jada, svarte han, jeg skal forandre meg på dette. Neste dag fikk Gunnar et brev i posten, som fikk humøret hans til å synke. Hva står det i brevet? undret kona. Jo, det står at vi skal ha et barn sammen med vår gamle kjæreste i Bergen.
