Gamle Anton ble innlagt på sykehuset med kraftig pungbrokk. Han måtte selvsagt barberes rundt lysken, og pleiersken som utførte jobben holdt frydepinnen hans med en hånd mens hun førte barbermaskinen med den andre. Plutselig kom det fra den gamle: – Du kainn slæpp taket i dein nu, frøken. Førr nu står dein heilt a sæ sjøll.
