Enkefru Olsen satte sin ære i å holde sin avdøde manns grav i god stand. En sommerdag enkefruen hadde plantet friske blomster på graven, fant hun ikke vann på kirkegården. Derfor satte hun seg ned og tisset på blomstene. Men hun bøyde seg så langt ned at en grastust kom til å kile henne på gamla. Enkefru Olsen snudde seg til tusten og sa: Ja, du Julius, du Julius. Du er den samme skøyeren som du alltid har vært.
