En dag tok en far fra en meget rik familie, sin sønn med på en tur ut på landet, med det bestemte formål å vise ham hvordan fattige folk lever. De brukte et par dager og netter en gård so tilhørte en riktig fattig familie. Da de kom tilbake fra turen, spurte faren sønnen: ” Hvordan var turen?” ” Turen den var fin den.” Faren spurte så sønnen om han hadde fått med seg hvordan fattige folk levde.? ” Å, ja.” svarte sønnen. ” Jeg vet at vi har en hund og de har fire. Vi har badebasseng som rekker til enden av hagen, mens de har en bekk uten ende. Vi har store lykter i hagen mens de har stjernene om natten. Våres innerste gård rekker til den yttre. mens de har hele horisonten. Vi har et lite stykke land å leve på mens de har marker som går langt ut over våres synsfelt. Vi har tjenere som jobber for oss, de jobber for andre. Vi kjøper våres mat mens de dyrker deres. Vi har gjerder rundt oss som beskytter oss, mens de har venner rundt seg til å beskytte seg. Guttens far var stum. Så sa gutten: ” Takk for at du viste meg hvor fattige vi rike er”…. Er perspektivet ikke en herlig ting? Den får oss til og undre oss over om, hva som ville skje om vi alle sa takk til alt vi eier. Istedet for og bekymre oss over det vi mangler eller har lyst på..Eller er misunnelig over hva andre har Vær glad i desmå ting du eier og har, spesiellt vennene dine. “Livet er for kort til å brukes på bekymringer og venner er for få”…!
