Juan kommer opp til den meksikanske grensen på sykkelen sin. Han har to store poser over skuldrene. Vakten stopper ham og sier: – Hva er det i posene? – Sand, svarte Juan. Vakten sier: – Vi får nå se på det. Gå av sykkelen. Vakten holder tilbake Juan over natten og får sanden analysert, bare for å oppdage at det ikke er noe annet enn sand i posene. Han frigjør Juan og lar ham krysse grensen. En uke senere, skjer det samme. Vakten spør: – Hva er det i posene? – Sand, sier Juan. Vakten gjør en grundig undersøkelse og oppdager at posene inneholder ingenting annet enn sand. Han gir sanden tilbake til Juan, og Juan krysser grensen på sykkelen sin. Denne sekvensen av hendelser gjentas hver dag i tre år. Til slutt dukker ikke Juan opp en dag og vakten treffer på han, på en pub i Mexico. – Hei, kompis, sier vakten, jeg vet du smugler noe. Det driver meg til vanvidd. Det er alt jeg tenker på for tiden. Bare mellom meg og deg, hva er det egentlig du smugler? Juan tar en slurk øl og sier: – Sykler.
