Det var sommer i Finnmark. I den anledning var det arrangert sykkelløp som gikk fra Hammerfest til Alta. Av deltakerne var også den verdensberømte norske syklisten Knut Knutsen, som var invitert med for å kaste glans over stevnet. Rett etter Aisseroaive ble Knutsen nådd igjen av han Mikkel som hadde kasta sæ på Inga sin gamle sykkel med ballongdekk og bagasjebærer. Det gnaill nokka jævlig i kjedekassen da han Mikkel nådde igjen han Knutsen. Knutsen tok bare noen få krafttak på pedalan så hadde han lagt han Mikkel langt bak seg. På Laudun hørte han Knutsen igjen gnellinga fra Mikkel sin kjedekasse og så karn karra sæ opp på sia av han. Han trødde tel noen nye krafttak og et øyeblikk seinere var han Mikkel langt bak. På Biggas hørte Knutsen på ny spetakkelet da han Mikkel nærma sæ igjen og da han Mikkel kom opp på sia av han, helt utpeisa, snudde han sæ tel han Knutsen og sa: “Trur du vi når polet i Alta?:)))
